Studien er basert på funn fra Tromsøundersøkelsen 7, med 21083 kvinner og menn i alderen 40–99 år, og er beskrevet i artikkelen «Dental anxiety and potentially traumatic events: a cross-sectional study based on the Tromsø Study—Tromsø 7» av Hege Nermo og medforfattere.
Formålet med studien var å si noe om prevalens av høy angst for tannbehandling og mulige koblinger mellom angst for tannbehandling og potensielt traumatiske livshendelser i den voksne befolkningen.
Resultatene viste at andelen med høy angst for tannbehandling i denne populasjonen var 2.9%, det vil si rett under 600 av deltakerne. Det var vanligere blant kvinner og i de yngre aldersgruppene, nesten 5% av deltakere i alderen 40–44 år hadde høy angst for tannbehandling. Det var færre deltakere med høy angst for tannbehandling enn vi hadde forventet, men de uttrykte høy sykdomsbelastning i form av dårligere oral helse, unngåelse av tannbehandling og psykiske plager (symptomer på angst og depresjon) sammenliknet med deltakere med lavere angstnivå.
Når det gjaldt potensielle traumatiske hendelser og angst for tannbehandling så var det å ha opplevd smertefull og/eller traumatisk tannbehandling som utgjorde den største forskjellen mellom deltakere med høy og lav angst. Det å ha opplevd omsorgssvikt, smertefull og/eller traumatisk medisinsk behandling i sykehus eller ha vært utsatt for seksuelle overgrep påvirket angstnivået indirekte gjennom økte psykiske plager. Det å ha vært utsatt for seksuelle overgrep påvirket også angstnivået direkte, uavhengig av psykiske plager.
Denne studien viser at de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep kan ha vansker med å motta tannbehandling, uavhengig av om overgrepserfaringene påvirker deres mentale helse for øvrig.
Tannhelsepersonell bør integrere denne kunnskapen i daglig praksis. Det innebærer blant annet å gjenkjenne tegn på overgrep, unngå re-traumatisering og henvise til spesialister innenfor feltet.
Legg igjen en kommentar