Store forskjeller i økonomiske utlegg til tannbehandling for personer som er behandlet for hode-halskreft – dagens refusjonsordninger fungerer dårlig

Kun 40% av tidligere munn- og halskreftpasienter opplever at dagens refusjonsordninger dekker tannbehandlingsutgiftene deres. 

En studie gjennomført ved TkNN i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Munn og halskreftforeningen har undersøkt erfaringer med økonomiske støtteordninger for tannbehandling hos personer som er behandlet for hode-halsekreft. 

Hvert år diagnostiseres mellom 700 og 800 personer med hode-halskreft i Norge. Samtidig som flere blir diagnostisert med sykdommen, har prognosen for å overleve blitt bedre, og det lever i dag mer enn 8000 mennesker i Norge som har eller har hatt kreft i hode-halsregionen.

Standard behandling for hode-halskreft er kirurgisk fjerning av svulst, stråling eller cellegift – ofte i kombinasjon. Dette er behandlinger som kan gi store bivirkninger både under behandling og permanent. Dette medfører at hode-halskreftpasienter kan ha store utfordringer knyttet munnhelse og orale funksjoner, og de trenger ofte rehabilitering og tett oppfølging av tann og munnhelse livet ut. Hvis kreftsykdommen eller behandlingen av den har gitt økt behov for tannbehandling har pasientene rett til refusjoner av kostnader til tannbehandling etter takser fastsatt av Folketrygden. Hvis prisen på behandling er høyere enn refusjonstakstene, må pasienten betale mellomlegget selv, og det er ingen tak på hvor høye mellomleggene kan være.

To tredeler av de som deltok i studien var enige i at de hadde fått god hjelp av tannlege til å få de refusjonene de har krav på, men kun 40% var enige i at dagens refusjonsordning dekker de faktiske utgiftene de har til tannbehandling. Samlede utlegg til tannbehandling etter kreftbehandling varierte fra 0 til 450 000 kroner, men mange var usikre på beløpet. De som oppga dårlig tannhelse og de som var diagnostiserte lang tid forut for undersøkelsen hadde særlig høye utgifter. Åtte prosent hadde unnlatt å gå til tannbehandling på grunn av kostnader de siste to år.

I studien fant vi at Folketrygdens refusjonstakster hadde økt med gjennomsnittlig 5-6% mellom 2015 og 2021, og de lå i 2021 i snitt rundt 40% under takstene for tannbehandling for voksne i Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark fylkeskommune.

For å sikre at pasienter som har rettigheter gjennom Folketrygdloven kan motta tannbehandling uavhengig av personlig økonomi, bør honorartakstene følge den generelle prisveksten slik at de i større grad speiler faktiske utgifter. Et alternativt kan være å innføre et tak for akkumulerte mellomlegg per år slik at det blir en større grad av forutsigbarhet og økonomisk likebehandling mellom munn- og halskreftpasienter og pasienter som har hatt kreft andre steder i kroppen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Åpningstider

Mandag – fredag
08:00 – 15:00