Det å ha vært utsatt for traumatiske livshendelser kan være en risikofaktor for dårligere helse gjennom hele livsløpet.
Nesten halvparten med en traumehistorikk vil få kroniske psykiatriske plager og post traumatisk stress reaksjoner er forbundet med høyere andel generelle helseplager og medisinske sykdommer som gir økt dødelighet samt dårligere livskvalitet.
Munnhelsen er beskrevet som en nøkkelindikator for allmenn helse, velvære og livskvalitet. Orale sykdommer som karies og periodontitt er vanlige i den voksne befolkningen, men byrden av sykdom er skjevt fordelt. Sykdommer i tenner og munnhule deler mange av de samme risikofaktorene som er assosiert med alvorlige, kroniske eller ikke-smittsomme sykdommer og studier har vist at den orale helsen er dårligere blant individer med interpersonlig traumehistorikk.
Vi har grunn til å tro at tannhelsen kan påvirkes på lik linje som den øvrige helsen av traumatiske livshendelser og ønsker å kartlegge tannhelsen i et større helseperspektiv.
Målet er å se på assosiasjoner mellom potensielt traumatiske livshendelser og oral helse.
Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse som inviterer alle kommunens innbyggere over 40 år til å delta.
En kombinasjon av data fra spørreskjema (n = 21083) og kliniske tannhelse data fra et tilfeldig utvalg av deltakerne (n = 3717) fra Tromsøundersøkelsen 7 vil kunne bidra til en økt forståelse av mulige sammenhenger mellom potensielt traumatiske livshendelser og munnhelse.
Store helseundersøkelser som kartlegger et bredt spekter av bakgrunnsfaktorer og helseutfall er nødvendig for å kunne si noe om betydningen av slike sammenhenger på befolkningsnivå.
Fra tidligere publikasjoner på dette datamaterialet så vet vi at 67% i denne studiepopulasjonen (n = 21083) rapporterte minst en potensiell traumatisk livshendelse. 15.6% rapporterte vold, 9.7% seksuelle overgrep, 6.9% rapporterte omsorgssvikt i barndommen og nesten en fjerdedel (23.8%) hadde opplevd traumatisk eller smertefull medisinsk behandling hos tannlege.
Når det gjelder tannhelsen så hadde nesten halvparten av alle deltakerne minst en tann med ubehandlet karies. Det å ikke ha hull samsvarte godt med selvrapportert oral helse.
Det planlegges både bivariate og multivariate analyser på materialet. Ufallsvariablene i prosjektene vil være knyttet til oral helse, både subjektive vurderinger og kliniske endepunkt som ubehandlet karies, fylte tenner, tapte tenner og periodontale graderinger. I tillegg til oral helse relatert livskvalitet (Oral Impact on Daily Performance).
Potensielt traumatiske livshendelser baseres på 11 spørsmål som spør om erfaringer med alvorlige ulykker/sykdom, voldelige eller seksuelle overgrep, vitne til voldelige eller seksuelle overgrep, omsorgssvikt, alvorlig sykdom eller ulykke av en nærstående person, mobbing, smertefulle eller traumatiske opplevelser knyttet til medisinsk behandling på sykehus eller hos tannlege eller andre skremmende, farlige eller voldelige hendelser med spørsmål om de fortsatt tenker på hendelsen(e).
Det vil være behov for å kontrollere for viktige bakgrunnsfaktorer som påvirker den orale helsen og den mentale helsen som alder, kjønn sosioøkonomisk status, livssituasjon, helse: reseptbelagt medisin, KMI, diabetes, smerte, alkoholkonsum, tobakksbruk og stoffmisbruk, psykiske plager, bruk av mentale helsetjenester, bruk av tannhelsetjenesten, angst for tannbehandling (Modified Dental Anxiety Score) og oral hygiene.
Resultatene vil kunne bidra inn i kunnskapsgrunnlaget for planlegging av fremtidige og eksisterende tverrfaglige behandlingstilbud i tannhelse- og øvrige helsetjenester.
Kontaktperson
Hege Nermo
Publikasjoner
Nermo, H., Goll, J.B., Isaksen, S. et al. Associations between cumulative exposure to potentially traumatic events and self-reported oral health in the Tromsø Study: Tromsø7. BMC Oral Health 25, 884 (2025).